Norske sparebanker er unike
Vet du hvor viktig sparebankene er for lokalsamfunnet?
Gjennom mer enn to århundrer har de norske sparebankene spilt en unik rolle i å fremme positiv nærings- og samfunnsutvikling over hele landet. Disse bankene er spesielt avgjørende for landets småbedrifter i distriktene. Nesten halvparten av norske småbedrifter velger sin lokale eller regionale sparebank som långiver. I distriktene benytter hele to tredjedeler av bedriftene en lokal- eller regionalbank. Disse bedriftene utgjør ryggraden i norske lokalsamfunn og bidrar til bosetting og arbeidsplasser på tvers av landet.
Samfunnskapital og samfunnsnytten
Sparebankstiftelsene og sparebankene deler årlig ut milliarder til kultur, idrett, frivillighet og lokal næringsutvikling. Ifølge sparebankforeningen delte de i 2019 ut 2,5 milliarder. Sparebankene er dermed et kinderegg av en investering da de;
- Leverer overskudd og solid inntjening over tid (siden 1822).
- Gir en asymmetrisk risikoprofil når man eier egenkapitalbevis, ettersom den “herreløse” kapitalen fungerer som en buffer mot tap for egenkapitalbeviseierne, inkludert sparebankens fond, gavefond og kombinasjonsfond.
- Deler ut midler til samfunnsnyttige formål. Disse prinsippene for eierstyring og selskapsledelse har eksistert siden begynnelsen av 1800-tallet. De legger føringer for hvordan sparebankene skal ledes, organiseres og administreres, og hvilke interesser som skal ivaretas. Gjennom god bankdrift skapes verdier som kommer alle til gode.
Vi i NEF Kapitalforvaltning jobber mye med investeringer i disse sparebankene og mener at interesse og krav fra kapitalmarkedene er viktig for å sikre at vi har disse unike finansinstitusjonene også i fremtiden.
For investoren
Det er verdt å merke seg at siden etableringen av Egenkapitalindeksen (OSEEX) i 1998, har indeksen hatt en årlig avkastning på 12,5%, sammenlignet med 7,5% på Oslo Børs (OSEBX).
Litt mer historie
Historien bak norske sparebanker er både fascinerende og betydningsfull. I et tidligere nyhetsbrev skrev vi om etableringen av den aller første sparebanken i 1822 – Christiania Sparebank (I dag bedre kjent som DNB). Dette var en banebrytende hendelse, da det var den første banken i landet som tillot både innskudd og utlån. I formålsparagrafen sto det: “At mottage smaa Summer af Personer af begge Kjøn, i Særdeleshed af Arbeids- og Tjenestefolk, og gjøre disse Summer frugtbringende for eierne….” Det mest oppsiktsvekkende var bruken av uttrykket “av begge kjønn”. På den tiden var kvinner umyndige og uten stemmerett, så det var ikke en selvfølge at de skulle ha egne bankkontoer. Å ha penger i banken bidro til økonomisk uavhengighet og økt selvfølelse, og dermed ble det også lettere å kjempe for likestilling.
Den andre registrerte innskyteren i Christiania Sparebank var tjenestepiken Ingeborg Marie Vogt, som satte inn fem spesidaler. Dermed ble hun den nest første innskyteren i det norske banksystemet. Etter hvert, og ikke minst i dag, utgjør kvinner en betydelig gruppe av innskyterne i norske sparebanker.
I 1854 fikk sønner og døtre lik arverett i Norge. Frem til da hadde døtrene rett til bare halvparten av arven som sønnene fikk. Den nye loven var omstridt, embetsmenn var imot. Embetsmennene var den styrende eliten i det norske samfunnet, politisk, administrativt, sosialt og kulturelt. En av grunnene til at embetsmenn var imot var kanskje at når Sparebanker da ble stiftet, kunne odelsgutten finansiere og kjøpe ut sine søsken, i banken, og slapp dermed å forhandle med de få i bygda som hadde penger.
I 1863 kom loven som ga ugifte og enker full myndighet og i 1888 kom det en lov som sa at gifte kvinner var myndige og kunne selv bestemme over pengene de tjente. For alt vi vet startet denne utviklingen med innskuddet til Ingeborg Marie Vogt.
Historien om norske sparebanker er ikke bare en historie om økonomisk utvikling, men også en historie om sosiale fremskritt og likestilling. Sparebankene spilte en viktig rolle i å gi kvinner økonomisk uavhengighet og muligheten til å delta aktivt i samfunnet. Dette er en arv som fortsatt lever videre i dagens moderne banksystem, hvor norske sparebanker fortsetter å støtte lokal utvikling og bidra til samfunnsnytte.
Sparebankenes opprinnelse
Sparebankene har hatt en enormt viktig betydning for utvikling og modernisering av det norske samfunnet, og den økonomiske veksten i kongeriket.
Da den første sparebanken ble etablert i Oslo i 1822, ble det en viktig bidragsyter til at sparebank-tanken slo raskt rot både i byene og distriktene. Utover på 1830-tallet ble det stiftet en rekke sparebanker rundt om i landet.
Den grunnleggende tanken bak disse bankene var å bidra til at folk kunne sette av litt av sin lønn til sparing for å ha noe å falle tilbake på i dårlige tider, eller kanskje først og fremst for å sikre en økonomisk tryggere alderdom. Dette viktige mantraet ble senere en viktig grunnpilar i dagens strategi rundt sparebankenes drift, samt fordeling av bankenes overskudd.
Sparebankene i Norge har tradisjonelt vært organisert som selveiende stiftelser, hvor egenkapitalen i all hovedsak har bestått av tidligere års tilbakeholdte overskudd. Sparebankloven ble imidlertid endret i 1987, slik at de sparebanker som ønsker det, kan hente egenkapital i markedet ved å utstede grunnfondsbevis. 1. juli 2009 skiftet grunnfondsbeviset navn og ble benevnt videre som egenkapitalbevis.
I dag fortsetter norske sparebanker å være et sikkert valg for de som ønsker å bygge opp økonomisk trygghet, samtidig som de spiller en avgjørende rolle i å investere i samfunnsutvikling og støtte lokale prosjekter. Deres historiske betydning og fortsatte engasjement gjør dem til en uvurderlig ressurs for det norske samfunnet.
En rekke sparebanker har utstedt egenkapitalbevis, hvorav mange av disse er børsnoterte og danner store deler av investeringsuniverset til NEF Kapitalforvaltning.
