HVORDAN DEFINERE BRATT TERRENG, OG NÅR ER DET BRATT FOR DEG?
En bratt oppstigning gir som regel en bratt nedstigning, men det er forskjell på definisjonen av bratt og om det oppleves bratt for deg – for det er en mer individuell vurdering.
Om det er bestigning av fjell, aksjemarked, geopolitisk uro, eller rentehevning så er det noen faktaforhold vi kollektivt lett enes om. Vi kan, for eksempel, alle være enige om at det er et alpint fjell på bildet. Noen vil trigges av å bestige fjellet, mens andre synes det er for bratt. Hvordan vi agerer og reagerer på situasjonene vi befinner oss i, er altså mer individuelt betinget. Erfaring og risikovillighet er faktorer som er med å påvirke den individuelle opplevelsen av situasjonen, om det skal være seg å kjøre ned en fjellside eller håndtere forvaltningskapitalen i et geopolitisk urolig marked. Heldigvis er det slik, tenker vi. Ulik vurdering skaper grunnlaget for svingninger, og det er nettopp svingningene som gir økt premiering i forvaltningen din. Jobben vår i NEF Kapitalforvaltning er å «lese» svingningen og vurdere risk/reward, altså om mulig økt avkastning er verdt risikoen eller ikke. Dette gjøres ved å vurdere flere markedsforhold parallelt og hvert enkelt selskap vi investerer i spesielt. Men minst like viktig er å aktivt vurdere hvor tungt vi skal være investert i markedet. Vi tror man er best tjent med å ikke være fullt eksponert til enhver tid. Ja, det er krevende å reagere, agere og navigere riktig når man står midt i situasjonen. Om det være lysten vs fornuften til å kjøre ned fjellsiden, grådigheten vs fornuften til å gi seg i tide, eller frykten vs fornuften for å kjøpe når markedene er billigere. Man lytter gjerne til erfarne fjellfolk når man utfordrer seg selv i fjellet, og vi jobber kontinuerlig for å gjøre oss tilliten verdig å få være ditt erfarne fjellfolk når det kommer til kapitalforvaltning. Så langt har merverdien av de aktive valgene vi har tatt, gitt god avkastning til våre kunder.
Standardavvikets risiko
For noen er vi en ren sektorspesialist, men for de aller fleste jobber vi med verdibasen av våre kunders forvaltningskapital. Dette innebærer at kapitalen gjerne har en verdi utover kronebeløpet. Vi respekterer «affeksjonsverdien» av pengene, men det stopper ikke oss i å ta rasjonell risikovurdering for å skape merverdi for våre kunder. Risiko må vi ta for å skape avkastning – det handler mer om hvordan vi tar risikoen og hvordan vi håndterer den. Våre kunder betaler oss for å ta den rasjonelle avgjørelsen, siden de emosjonelle avgjørelsene lett blir påvirket av markedsstøy.
I finansverden bruker man gjerne Standardavvik som en betegnelse på risiko. Vi som jobber med forvaltning til daglig, vet at standardavvik ikke er tilstrekkelig grunnlag til å konkludere, men det er et hjelpemiddel som gir en pekepinn på historiske svingninger. Det betyr ikke at historien gjentar seg.
Det største svakheten ligger i at standardavvik er et resultat basert på svingninger i en bestemt periode bakover i tid. Tar man for eksempel standardavviket for norsk, russisk, og tysk børs for 2021 får man et inntrykk som ikke gjenspeiler reel risiko i markedet. Ser man tilbake på hva den geopolitiske uroen i 2022 har påført av humanitær krise, økte råvarepriser, økt inflasjon mm, vil dagens standardavvik på disse tre eksemplene har endret seg mye. Betyr det at dagens standardavvik er mer riktig enn det man hadde for 3 mnd siden? Nei. Men det har en verdi om man bruker tallmaterialet for å vurdere hvilke av disse 3 eksemplene som har hatt størst endring i perioden. Poenget vårt er at man må passe på å sammenligne epler, ikke sammenligne epler mot pærer.
Både skred-apper og vær-apper er fine å ha i påskefjellet, men de blir som standardavviket – Så kombiner bruken med sunn fornuft, og lytt til erfarne fjellfolk.
Vi i NEF Kapitalforvaltning ønsker alle våre lesere en riktig god påske!
KRIGSHISTORIKK I AKSJEMARKEDET
I disse dager er det fra en investors ståsted som alltid viktig å holde hodet kaldt når uventede hendelser inntreffer. Ukraina-krigen i fullskalaversjon må i så måte kunne sies å være en sådan, selv om det har pågått krigshandlinger i Øst-Ukraina kontinuerlig siden 2014.
Vi har tatt en titt på hvordan aksjemarkedet historisk har reagert på krigshandlinger og andre terrorhandlinger som gjennom de siste drøye 80 årene har medført et markedsfall på mer enn 1%. Her er statistikk fra det amerikanske markedet mest hensiktsmessig å benytte, siden moderne børshistorikk i det norske markedet ikke går lenger tilbake enn tidlig på 1980-tallet.
Vi ser at den desidert verste hendelsen var det japanske førjulsangrepet på Pearl Harbor i 1941. Da falt markedet nesten 20 %, hvorav – 3,8% den første dagen. Både Korea-krigen og 9/11 var i så måte verre den første dagen med et fall henholdsvis – 5,4 % og – 4,9 %, men verst totalt sett var Pearl Harbor.
Pearl Harbor kom også verst ut når vi ser på hvor lang tid det tok før markedet hentet inn alt det tapte. Temmelig nøyaktig 10 måneder i dette tilfellet, mens Iraks Kuwait-invasjon kommer som en god nummer to med omtrent et halvt år.
Relaterer vi dette til dagens situasjon, ser vi også at den verste frykten allerede har lagt seg. USA har hentet inn litt mer enn det tapte, men er fortsatt solid ned på året som helhet. Oslo Børs har på sin side sågar steget til ny «all time high» i etterkant av krigsutbruddet på grunn av at råvareprisene (inkl. olje og gass) har skutt enormt i været.
Uten en eskalering med atomvåpen er derfor vår klare oppfatning at dette har endt/er i ferd med å ende som med alle større og mindre krigshendelser de siste tiårene. Det vil si en innhenting av det tapte i løpet av kort til mellomlang sikt.
I DAG ER DU DELTAKER I PÅSKEQUIZ-PROGRAMMET “LET’S MAKE A DEAL”
Quiz-master Geir Åsegg viser deg tre dører og forteller at bak en av dørene er det en Tesla og bak de to andre dørene er det en påske-appelsin.
Du får beskjed om å velge en av dørene. Du får ikke se hva som er bak døren.
Deretter er spillereglene slik at quiz-master Åsegg, som, NB, vet hvor Teslaen befinner seg, må åpne en av de to øvrige dørene. Han åpner altså en dør hvor han vet at det befinner seg en påske-appelsin bak døren.
Han tilbyr deg likevel en tilleggsmulighet for å vinne Teslaen.
Du får derfor mulighet til å bli stående med den opprinnelig døren eller bytte til den andre uåpnede døren.
Spørsmålet er da:
A: Bør du bli stående med den opprinnelige døren?
B: Bør du bytte til den andre uåpnede døren?
C: Eller er det simpelthen 50%-50% om du blir stående eller bytter dør?
Riktig svar med den beste begrunnelsen får riktignok ikke en Tesla, men vil motta en liten påskjønnelse fra quiz-master Åsegg i spissen for NEF Kapitalforvaltning.
Send til geir@n-ef.no
God påske !
MARKEDSKOMMENTAR MARS 2022Oslo Børs fortsatte opp i mars og hovedindeksen steg hele 4,9 %. På året er oppgangen 5,0% så råvareprisøkningene i etterkant av krigsutbruddet i Ukraina har satt sine spor på mer enn en måte. Egenkapitalindeksen hadde også en fin utvikling og var opp 3,3 % i mars, noe som er identisk med oppgangen på året. Med råvareutviklingen friskt i minne, er det likevel naturlig at finanssektoren henger litt etter. Oljeprisen har for eksempel svingt ekstremt mye i løpet av måneden, men har etablert seg på et nivå over USD 100, og endte mars på 107,91. De vil si en ny måned med en oppgang på nesten 10 %. Sammen med en hevet rentebane fra Norges Bank førte dette til at kronekursen mot EURO og US dollar styrket seg ytterligere gjennom måneden. Norges Bank besluttet på rentemøtet i mars å heve styringsrenten fra 0,5 % % til 0,75 %. Slik banken nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i juni. Prognosen for styringsrenten innebærer at renten øker til rundt 2,5 % ved inngangen til 2024. Krigen i Ukraina skaper dog stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen, spesielt internasjonalt. Her hjemme er det derimot utsikter til at oppgangen i norsk økonomi fortsetter. Dette til tross for at stigende lønnsvekst og høyere prisvekst på ikke minst importerte varer, men også hjemmeproduserte varer og tjenester, som følge av langt dyrere innsatsfaktorer. Med lav arbeidsledighet og statlige finansielle muskler få land kan måle seg med, tror vi likevel husholdningene skal klare å bære økte utgifter med eller delvis med offentlig hjelp (les; videreført strømstøtte til mars neste år pluss ev. nye ordninger). Det medfører igjen at bankene vil se at økte rentemarginer (innskuddsrenter får for eksempel større og større etterslep) fører til bedrede bunnlinjer de neste par årene uten at en mulig meget moderat økning i tap spiser særlig mye av den økte gevinsten. Etter en drøy måneds krigføring ser vi at markedet mer og mer tilpasser seg en ny virkelighet. Dette er i tråd med historiske krigsutbrudd hvor markedet henter inn igjen det tapte i løpet av et kvartal eller tre. Vi er dessverre noe mer pessimistiske enn de største optimistene når det gjelder en snarlig nedskalering eller sågar varig våpenhvile i regionen. Vi skal tross alt huske at det har vært kontinuerlige trefninger/krigføring i Øst-Ukraina siden 2014, men en fullskalakrig kom likevel brutalt overraskende på nesten alle markedsaktører. Etter at den første apokalypse-frykten har gitt seg, ser vi nå at markedet tilpasser seg denne nye normalen, spesielt siden atomknapp-trusselen synes noe fjernere enn i startfasen. Mye tyder også på at vi etter hvert går over i en noe mer utmattelseskrig hvor tiden vil vise om Putin og Russland enten tar hele Ukraina eller sier seg fornøyd med de mål de eventuelt måtte ha satt seg for krigføringen. At Ukraina deretter slår seg til ro med dette er mer for utopi å regne, men da er vi mer tilbake til situasjonen vi har levd med siden 2014. Det er sannsynligvis, noen vil nok si dessverre, en situasjon som den vestlige verden kan leve med. |
