2022 – Et krevende år å være investor, men et godt år å investere i.
Som investor er man alltid på jakt etter den gode handelen. Se for deg å få muligheten til å gjøre en investering i dag på 2019 priser. Det burde vekke interessen hos de fleste, så raskt man får litt mer oversikt. Hva vet vi? Jo, de fleste sparebankene tjente mer enn ventet i andre kvartal og fortsetter å ta markedsandeler. Vi vet også at bankenes rentemarginer bedres når rentene stiger. Hvorfor tenker vi at 2022 er et godt investeringsår? Jo, det er fordi vi også vet at investorer pleier å se litt mørkere på bankaksjer i krevende/volatile markedsperioder slik vi opplever nå for tiden. Da er det viktig å skille det rasjonelle fra det emosjonelle i alt markedsstøyet, og påminne seg at sparebankenes snitt pris/bok estimat for 2023 er ca 1, og forventet avkastning på egenkapitalen er på 10-13%. I praksis betyr dette at man nå kan betale en krone for få en krone investert inn i selskaper som ventes å få 10-13% avkastning på egenkapitalen sin. Historisk sett, så har det vist seg å være svært gode nivåer å investere på. Sparebankene og finansaksjene er utbyttesterke verdiaksjer som har gode fundamentale verdier i bunn, og siden Sparebank 1 Nord-Norge nylig fikk aksept på å gjennomføre et ekstraordinært utbytte, regner vi med at andre banker kommer til å gjøre det samme. Hvorfor søker de om aksept for å utbetale et ekstraordinært utbytte? Jo, fordi de har en kapitalbase langt over kapitalkravet, og de ønsker ikke å holde på mer kapital enn de trenger. Jo mindre kapitaltunge de blir, desto lettere er det for de å få avkastning på egenkapitalen. Som aksjonær er både effekten på prising og utbytte positivt.
I grafen under har vi sett litt på avkastning på egenkapitalindeksen (OSEEX) og Oslo børs (OSEBX) siden 1999. (Merk: Året 2022 viser indeksene frem til august 2022.) Grafen viser at sparebankindeksen (OSEEX) i 2/3 av tilfellene (16 av 24 år) har gjort det bedre enn Oslo børs.
Kun i forkant av finanskrisen har vi sett flere år på rad med negativ avkastning, men det bør anses som en ekstraordinær hendelse. Utover denne perioden, så har egenkapitalindeksen alltid hatt en rekyl etter et negativt år der Oslo børs i samme periode har hatt et positiv år. (som i år) Hvorfor er det slik? Oslo børs er det nærmeste man kan speile verdiskapingen i Norge. Går næringslivet bra, så går som regel børsen bra. Bra fart i næringslivet, medfører gjerne økt investeringslyst som igjen øker finansieringsbehvovet og dermed bankenes inntjeningsgrunnlag.
Mye av prisveksten vi nå ser, er tilbudsdrevet. Etterslepet etter koronanedstegningen rakk aldri å bli ajour før Russlands invasjon av Ukraina. Invasjonen har lagt ytterligere press på energi, mat, og komponenter som igjen øker prisene og forsinkelsene. Vi har ikke skyggelappene på i forhold til den krevende situasjonen verden rundt oss står i, men vi kan ikke fornekte at “Norge AS” er i en sweet spot i disse tider. Ja, vi har rentehevning, men vi må ikke glemme at vi egentlig går fra unormalt lav rente til mer normaliserte rentenivå.
Det finnes selvsagt alltid en vær varsom plakat. Equinor utgjør ca 24% av Oslo Børs, og som vi alle vet er det en uønsket situasjon som gjør at etterspørselen etter norsk olje og gass er større enn “ønsket” for tiden. Uten Equinor, så er det viktig å være klar over at også Oslo børs hadde vært i negativt børsfarvann i 2022. Det betyr ikke at det går dårlig i norsk næringsliv, men det sier litt om “investor tørken” næringslivet opplever for tiden. Siden brent barn gjerne skyr ilden, gjentar vi det vi tidligere har skrevet om at i et stigende rentemarked vil investorer normalt favorisere verdiaksjer med gode fundamentale verdier i bunn og som gjerne utbetaler utbytte. Derfor mener vi 2022 er et godt investeringsår for de som tidligst ønsker å begynne innhøstingen i 2023. Vi startet med å snakke om 2019 nivåer, så da passer det å avslutte med å informere om at hadde man i 2019 investert i OSEEX, hadde man nå hatt over 80% avkastning (og da er nedgangen i 2022 inkludert i de tallene). Nå er ikke historisk avkastning noen garanti for fremtidig avkastning, men grunnlaget er godt og da mener vi at mulighetene ligger foran oss.
God verdijustert avkastning går nok aldri av moten.
Anbefaler å lytte til denne podkasten
Om vi kan komme med en anbefaling, så er det å høre på denne podkasten fra forrige uke. Joakim Svingen er analytiker i Arctic Securities, og han kommer med noen gode betraktninger rundt overnevnte tematikk.
Fokus: “Den stygge andungen”
Fondsobligasjoner (også kalt «additional tier 1» (AT1)) er en slags hybridkapital som har egenskaper som ligner både på gjeld og egenkapital. Det er kun finansinstitusjoner som utsteder disse, det vil si type banker som DNB og sparebanker, forsikringsselskap som Gjensidige/Tryg og eiendomskredittselskaper for å nevne de viktigste.
Prioritetsmessig går de foran egenkapitalbevis, men bak eierne av ansvarlig lån, senior obligasjoner og innskytere. På papiret er de evigvarende med kvartalsvis kupongrente, men innfris eller fornyes «alltid» etter fem år. Renteutbetalingene kan imidlertid i teorien stoppes eller droppes i et kvartal, enten ved at banken havner i krise eller at banken ikke betaler utbytte. Historisk går ikke sparebanker konkurs i Norge, men legges inn i en eller annen nabobank ved problemer.
Finanstilsynet krever imidlertid at man må være profesjonell investor for å kunne investere i fondsobligasjoner. Minstetegning er i de senere år økt fra NOK 1 mill. til NOK 1,5-2 mill. ved nyutstedelser, noe som også begrenser interessen fra privatpersoner. Det er fortsatt mulig å handle lavere volum i 2. hånds markedet. Aktivitetsbegrensningene gir etter vår vurdering en unaturlig meravkastning sammenlignet med for eksempel ansvarlig kapital.
Avkastningen ligger historisk normalt på 3-5 % inkludert kupong i de tryggeste papirene som eksempelvis Gjensidige, men betydelig høyere i usikre tider som nå. Høyest for mindre banker og forbruksbanker, lavere for de store regionale bankene samt DNB/Gjensidige/Tryg etc. Vi ser for tiden mest på fondsobligasjoner i de tradisjonelle bankene, ikke forbruksbankene.
Pr. i dag har spreadene gått ut så mye ut at denne aktivaklassen for tiden utkonkurrerer investeringer i pengemarkedsfond/bankinnskudd etc. Eksempelvis har man de siste ukene sett små lokale sparebanker og eiendomskredittselskaper legge ut fondsobligasjoner på 4,4-4,6 % + NIBOR 3mnd, noe som tilsvarer drøyt 7,25 % årlig avkastning. Selv DNB vil sannsynligvis måtte betale ca. 3,9 % + NIBOR 3mnd med dagens spread (12. august hentet DNB 2,7 mrd. på spread 3,75%). Det har spreadet ytterligere ut siden, først og fremst grunnet energisituasjonen i Europa og fornyet resesjonsfrykt. Denne aktivaklassen plasserer seg oppsummert i øverste sjikt risk/reward-messig i dagens marked som et alternativ til banksparing, men gitt begrensningene fra Finanstilsynet er det bare profesjonelle kunder som kan inkludere disse i sine mandater i NEF.
Er nysgjerrigheten pirret, får man ytterligere informasjon ved å kontakte salgsdirektør Arnt Kristian Mittet, tlf. 932 26 378, eller senior porteføljeforvalter Terje Nyborg, tlf. 415 59 220.
