Beslutningsgrunnlaget – den emosjonelle avgjørelsen vs den rasjonelle tanken
Vi mennesker har lett for å stole på vår egenskap til å ta rasjonelle beslutninger, men i realiteten er de fleste av våre beslutninger emosjonelle avgjørelser. Typiske emosjoner som påvirker avgjørelsene i forvaltning er frykt, fortvilelse, pessimisme, optimisme, eufori, og grådighet. Det er vanskelig å forutse når et marked snur, og en av de største utfordringene er at folk flest, eksperter inkludert, ser for mye i bakspeilet. I oppgangstider, er det god mediedekning om «alle» som har fått gode avkastninger og uttalelser som omhandler videre oppgang. Da er det lett å la seg påvirke og investere over evne. Når et marked så korrigerer ned, er mediedekningen dertil større på frykten den påfører investor. Det er viktig å påminnes at medias inntekter baseres på opplag og antall klikk, og dermed omfavner det som emosjonelt fenger mest i nuet.
Realiteten er at store overskrifter og flokkmentalitet påvirker oss, og dermed påvirker vår rasjonelle handling. Det er lett å være langsiktig i oppgangstider, men enda lettere å bli kortsiktig i nedgangstider. Tidshorisonten er din venn i forvaltning, men også den blir raskt satt på prøve -spesielt om man har investert for mye.
Like sikkert som at påskeavisene nå fylles med overskrifter som «Her kommer påskesola!» og «Slik steker du påskelammet!», vet vi at så raskt påsken er over vil alle sportsbutikkene ha store salgsplakater «ski og vinterbekledning -50%». Hvorfor oppfatter vi slike salg som positive? Jo, fordi nytteverdien av skiene og bekledningen har en horisont som inneholder flere vintre fremover i tid.
En liten utfordring: Hva føler du når det er korreksjon på børsen? Den rasjonelle tanken er at man da skal kjøpe, men den normale reaksjonen er frykt og usikkerhet. Det som gjør NEF Kapitalforvaltning til en god samarbeidspartner, er at vi ser «salgsplakater» i markedet og gjør gode kjøp som gir deg god nytteverdi i form av økt avkastning. Vi forstår det emosjonelle dilemmaet, men vi evner å ta rasjonelle avgjørelser, vel vitende og ydmyke på at det er nettopp dette våre kunder betaler oss for å gjøre. Det er lettere å være rasjonell på andres kapital, og dette kombinert med kompetanse og erfaring, øker sannsynligheten for god avkastning på investert kapital.
Grafen over er et utdrag fra vår forvalters handelsmønster i DNB aksjen. Når verden stengte ned i mars 2020, valgte vi å selge oss helt ut av aksjen, for så kjøpe oss opp i aksjen når vi fant prisingen mer attraktiv. Den typen rasjonell håndtering når verden står overfor en pandemi og media overøses av skrekkscenarios er med å forklare hvorfor våre kunder får en god risikojustert avkastning over tid.
Vil du vite mer om aktiv forvaltning
Ta kontakt med en av oss for en hyggelig prat eller send oss en mail
Påskekrim – en sann historie om den usynlige midden
(Historien har en happy ending)
I finansteorien snakker man gjerne om risikofri rente, den avkastning man får om man ikke påtar seg noe risiko.
På lik linje med at man ikke finner så mye lektyre om nullrente og negativ rente, er det noen risikoelementer som alltid har vært der, men som først blir mer fremtredende og aktualisert nå som renten er tilnærmet null. Det store spørsmålet blir derfor: Er det risiko i risikofri rente?
Se for deg at du har 1 million kroner i banken og at renten er 0 %. Ett år går og du har fortsatt 1 million på konto. Og like uforandret er beløpet om 10 år også. Utfordringen oppdager man først når man veksler om beløpet til kjøpekraft. På fagspråket kaller man dette for inflasjon. Inflasjon kan sees på som kapitalens usynlige midd som avspiser verdien i pengebeløpet.
Inflasjonsmålet til Norges bank er på 2 %, og det betyr at pengene fra eksempelet vil miste kjøpekraft på 2 % i året. Eller -20 % i løpet av de neste 10 årene. Eksempelets kjøpekraft er med andre ord forringet til kr 800.000, – bare hensyntatt inflasjonen
Kapitalskatt, formuesskatt, og evt utbytteskatt vil også være faktorer man må ta med i beregningen om man ønsker en avkastning som skal bevare kjøpekraften til kapitalen man har.
Inflasjonen er mer enn én midd – Inflasjonens positive effekter
Kapitalens midd har samme appetitt på lånt kapital. Så en gjeldspost på 1 million vil om 10 år oppleves som gjeldsbelastning tilsvarende 800.000,-
Inflasjonen vil også ansees som en god venn når man bruker kapitalen til å gjennomføre fysiske kjøp. Og da er vi inne på inflasjonens faktiske hensikt. Det skal lønne seg å kjøpe/investere «i dag» fremfor å utsette kjøpet til senere. Investeringen nøytraliserer inflasjonsrisikoen, samtidig vil kjøpet være med å sikre at tilbud/etterspørselsnavet i samfunnsøkonomien går rundt.
Kjøper man en bolig i dag for 1 million, vil den på grunn av inflasjonen årlig «stige» med minimum 2 % i dette eksempelet. Det som er litt mer perifert for mange, er at inflasjon har samme positive effekt på aksjer/verdipapir. En aksje som koster kr 100,- i dag vil oppleves som like dyrt/billig som en aksje som koster kr 102,- om ett år eller kr 120,- om 10 år om man kun vurderer kjøpekraft. Inflasjonen blir dermed en venn som årlig reduserer nedsiderisikoen i investeringen din.
Vet du hvor viktig sparebankene er for lokalsamfunnet?
Samfunnskapital og samfunnsnytten
Ifølge sparebankforeningen delte sparebankstiftelsene og sparebankene ut hele 2,5 milliarder kroner i 2019 til kultur, idrett, frivillighet og lokal næringsutvikling. Sparebankene er dermed et kinderegg av en investering da de;
1. Leverer overskudd og solid inntjening over tid (siden 1822). Som investor eier du eierandelskapital, overkursfond og utjevningsfond.
2. Leverer er en asymmetrisk risikoprofil når du eier et egenkapitalbevis, da den «herreløse» kapitalen fungerer som en buffer mot tap for Egenkapitalbeviseierne, herunder sparebankens fond, gavefond og kombinasjonsfond.
3. Deler ut midler til samfunnsnyttige formål. Dette er prinsipper for eierstyring og selskapsledelse som har eksistert siden begynnelsen av 1800-tallet. Disse legger føringer på hvordan sparebankene bør ledes, organiseres og administreres og hvilke interesser som skal tilgodeses. Gjennom god bankdrift skapes verdier som kommer alle til gode.
Vi i NEF Kapitalforvaltning jobber mye med investeringer i disse sparebankene og mener at interesse og krav fra kapitalmarkedene er viktig for å sikre at vi har disse unike finansinstitusjonene også i fremtiden.
Utbyttefinans
Utbyttefinans, er en portefølje bestående av norske sparebanker og finansaksjer. Bankene i denne porteføljen leverer god avkastning på egenkapitalen og betaler attraktive utbytter.
